Hei, jeg har valgt å skrive om biotopet Fjæra :)
Enjoy! : D
Fjæra ! <3
Havet stiger og synker to ganger i døgnet. Flo og fjære kalles tidevann. Når sjøen står høyest sier vi at det er flo sjø, og når den står lavest er det fjære sjø. Ved flo sjø, kommer vannet høyt opp på stranden. Denne delen er tørr når det er fjære sjø. Det høyeste stedet sjøen når opp til, når det er flo, kalles for flomålet. Den laveste delen av stranden, når det er fjære sjø, kalles for fjæremålet.
Flo og fjære kommer ikke på samme tid hver dag. Det er ikke alltid like lang tid mellom flo og fjære, det er ca. 6 timer mellom.
Plantene og dyrene som lever i fjæra har på hver sin måte tilpasset seg forandringen mellom flo og fjære.
Plantene og dyrene som lever i fjæra har på hver sin måte tilpasset seg forandringen mellom flo og fjære.
Fjære:
Fjære, som også er kalt for lavvann og/eller ebbe, er når tidevannet er på sitt laveste, altså når det er minst vann! = D Ved halvmåne er fjæren høyere enn den pleier, og kalles for nippfjære, mens når det er fullmåne og nymåne er fjæren lavere enn den pleier, og kalles for springfjære. Fjære er det motsatte av flo som også er kalt for høyvann.
Enkelte steder i verden kan forskjellen på flo og fjære bli omtrent 14 meter, mens på andre steder er det knapt forskjell. Fjære er oppdelt i to deler, bløtbunnsfjære og hardbunnsfjære.
Bildet tatt ved fjære…
Flo:
Når tidevannet er på sitt hoyeste, kalles det flo (Også kalt høyvann, har nevt det før men jeg skal skrive 600 ord på denne oppgaven så jeg utnytter litt!) Ved hver fullmåne og nymåne er floa høyere enn den pleier og da kalles den springflo, mens ved halvmåne er floa lavere og kalles for nippflo.
Noen ganger kan floa være enda høyere enn normalt og det kan skape oversvømmelser. I slike tilfeller oversvømmes store landområder. Dette kommer av kombinasjonen av flo og sterk vind. Det vil skape en stormflo og dette kan skje:
Livet i fjæra:
Du kan finne mange dyr i fjæra, du har sikkert møtt på mange av dem også.
Du kan finne både krabber, som strandkrabbe, kongekrabbe, pyntekrabbe
og flere, eremittkreps, fjærerur og tanglopper. Sandreke, korstroll (sjøstjerne) og fjæremark. Småsil, kamstjerne (en slags sjøstjerne-sak) og mange forskjellig typer kråkeboller.
Men det er ikke bare krabber og korstroll du finner i fjæra som har liv i seg.
Det er mye liv i fjæra! = D (Blandt annet Skjell)
Skjell i fjæra:
Blåskjell Blåskjellet er mørke-brunt og ca. 7-9 cm lange. Vanlig langs kysten på dyp fra 2m til 10m. Helt nederst i fjæra finnes det masse små skjell, men etter hvert som de vokser og blir større, drar de ut på dypere vann. Fanging og salg av blåskjell er i veldig populært, og skjellet skal være veldig god på smak, ikke at jeg vet noe om det da men... O-skjell Som du ser ligner o-skjell veldig på blåskjell, og skal visst smake veldig godt! O-skjellet er vanligvis større enn blåskjell. Du kan se forskjell på skjellene fra hverandre ved å se nøye på virvelens plassering. På O-skjellet sitter denne litt over- og bakenfor. O-skjellet er derfor ikke så spisst foran som blåskjellet. | <>
Hjerteskjell Hjerteskjellene kalles også saueskjell. De har sterkt skjell, slik at muslingen mer eller mindre blir hjerteformet. De graver seg ofte ned på grunt vann. Man finner ofte hjerteskjellet nedgravd i sanden på et par meters dyp. Døde skjell er vanlige og finne i fjæra og langs kysten, hehe - de også... | <>
Sandskjell Ca. 20 cm langt skjell som er vanlig å finne langs hele kysten. Ofte nedgravd i fjæra eller grunt vann i sand og leire, helst der det er fjæremark. Skjellene har et rør opp til overflata for å få friskt vann med næring. På grunt vann kan dette ligne på en veldig liten fontene. Kort sandskjell er litt mindre og butt på den ene sida, hva nå enn det betyr! | <>
Kuskjell Kuskjellet blir rundt 12 cm.Skjellet har tykt, brunt hornlag, men det er ikke horn som stikker ut, slik jeg så for meg... På døde skjell "skures" dette lett av, ikke hornene, men hornlaget, slik at skjellene er delvis hvite og lys brune. Skjellene er meget solide og vanliglangs hele kysten, de også... | <>
Knivskjell Knivskjellene kan bli ca. 30 cm lange, men størrelsen på alle de forskjellige typene kan variere. Det er vanligvis de minste som går opp i fjæra. Finnes langs hele kysten nordover til Sør-Troms, altså ikke langs hele kysten! | <>
Kamskjell Kamskjellene er lett å kjenne igjen, på grunn av sin spesielle form. Har vi en musling med begge skjellene i behold, kan en se at formen på de to skjellene er litt forskjellig. Det er en liten åpning mellom dem, og denne brukes blant annet til å svømme. De gaper skjellene fra hverandre, lukker dem og sender en slags vannstrøm ut gjennom åpningen mellom skjellene slik at skjellet gjør et hopp bakover i vannet. - Kilder:
- Bilder: Fant på www.google.no - Hade så lenge! - Ps: 870 ord! :D - Ida Marie <3 |
Hei Ida!
SvarSlettFlott arbeid