Ukeoppgave uke - en eller annen ! : )

Hei, jeg har valgt å skrive om biotopet Fjæra :)

Enjoy! : D

Fjæra ! <3

Havet stiger og synker to ganger i døgnet. Flo og fjære kalles tidevann. Når sjøen står høyest sier vi at det er flo sjø, og når den står lavest er det fjære sjø. Ved flo sjø, kommer vannet høyt opp på stranden. Denne delen er tørr når det er fjære sjø. Det høyeste stedet sjøen når opp til, når det er flo, kalles for flomålet. Den laveste delen av stranden, når det er fjære sjø, kalles for fjæremålet.

Flo og fjære kommer ikke på samme tid hver dag. Det er ikke alltid like lang tid mellom flo og fjære, det er ca. 6 timer mellom.
Plantene og dyrene som lever i fjæra har på hver sin måte tilpasset seg forandringen mellom flo og fjære.

Fjære:

Fjære, som også er kalt for lavvann og/eller ebbe, er når tidevannet er på sitt laveste, altså når det er minst vann! = D Ved halvmåne er fjæren høyere enn den pleier, og kalles for nippfjære, mens når det er fullmåne og nymåne er fjæren lavere enn den pleier, og kalles for springfjære. Fjære er det motsatte av flo som også er kalt for høyvann.

Enkelte steder i verden kan forskjellen på flo og fjære bli omtrent 14 meter, mens på andre steder er det knapt forskjell. Fjære er oppdelt i to deler, bløtbunnsfjære og hardbunnsfjære.

Bildet tatt ved fjære…

Flo:

Når tidevannet er på sitt hoyeste, kalles det flo (Også kalt høyvann, har nevt det før men jeg skal skrive 600 ord på denne oppgaven så jeg utnytter litt!) Ved hver fullmåne og nymåne er floa høyere enn den pleier og da kalles den springflo, mens ved halvmåne er floa lavere og kalles for nippflo.

Noen ganger kan floa være enda høyere enn normalt og det kan skape oversvømmelser. I slike tilfeller oversvømmes store landområder. Dette kommer av kombinasjonen av flo og sterk vind. Det vil skape en stormflo og dette kan skje:

    

Livet i fjæra:

Du kan finne mange dyr i fjæra, du har sikkert møtt på mange av dem også.  

Du kan finne både krabber, som strandkrabbe, kongekrabbe, pyntekrabbe

og flere, eremittkreps, fjærerur og tanglopper. Sandreke, korstroll (sjøstjerne) og fjæremark. Småsil, kamstjerne (en slags sjøstjerne-sak) og mange forskjellig typer kråkeboller.

Men det er ikke bare krabber og korstroll du finner i fjæra som har liv i seg.

Det er mye liv i fjæra! = D (Blandt annet Skjell)

Skjell i fjæra:

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

Blåskjell Blåskjellet er mørke-brunt og ca. 7-9 cm lange. Vanlig langs kysten på dyp fra 2m til 10m. Helt nederst i fjæra finnes det masse små skjell, men etter   hvert som de vokser og blir større, drar de ut på dypere vann. Fanging og salg av blåskjell er i veldig populært, og skjellet skal være veldig god på smak, ikke at jeg vet noe om det da men... O-skjell Som du ser ligner o-skjell veldig på blåskjell, og skal visst smake veldig godt! O-skjellet er vanligvis større enn blåskjell. Du kan se forskjell på skjellene fra hverandre ved å se nøye på virvelens plassering. På O-skjellet sitter denne litt over- og bakenfor. O-skjellet er derfor ikke så spisst foran som blåskjellet.

Hjerteskjell Hjerteskjellene kalles også saueskjell. De har sterkt skjell, slik at muslingen mer eller mindre blir hjerteformet. De graver seg ofte ned på grunt vann. Man finner ofte hjerteskjellet nedgravd i sanden på et par meters dyp.   Døde skjell er vanlige og finne i fjæra og langs kysten, hehe - de også...

Sandskjell Ca. 20 cm langt skjell som er vanlig å finne langs hele kysten. Ofte nedgravd i fjæra eller grunt vann i sand og leire, helst der det er fjæremark. Skjellene har et rør opp til overflata for å få friskt vann med næring. På grunt vann kan dette ligne på en veldig liten fontene. Kort sandskjell er litt mindre og butt på den ene sida, hva nå enn det betyr!

Kuskjell Kuskjellet blir rundt 12 cm.Skjellet har tykt, brunt hornlag, men det er ikke horn som stikker ut, slik jeg så for meg... På døde skjell "skures" dette lett av, ikke hornene, men hornlaget, slik at skjellene er delvis hvite og lys brune. Skjellene er meget solide og vanliglangs hele kysten, de også...

Knivskjell Knivskjellene kan bli ca. 30 cm lange, men størrelsen på alle de forskjellige   typene kan variere. Det er vanligvis de minste som går opp i fjæra. Finnes langs hele kysten nordover til Sør-Troms, altså ikke langs hele kysten!

Kamskjell Kamskjellene er lett å kjenne igjen, på grunn av sin spesielle form. Har vi en musling med begge skjellene i behold, kan en se at formen på de to skjellene er litt forskjellig. Det er en liten åpning mellom dem, og denne brukes blant annet til å svømme. De gaper skjellene fra hverandre, lukker dem og sender en  slags vannstrøm ut gjennom åpningen mellom skjellene slik at skjellet gjør et  hopp bakover i vannet. - Kilder: www.google.no www.wikipedia.org Også var det en side hvor jeg fant "litt" hjelp til infoen om skjellene :) (Husker ikke hva siden het) - Bilder: Fant på www.google.no - Hade så lenge! - Ps: 870 ord! :D - Ida Marie <3

Tjeld Av Hedda & Ida

Tjeld

Nebbet til Tjelden er rød/Oransje langt, ca. 6-9cm. Tjelden har et vingespenn som er på 72-83cm. Lengden på Tjelden er 39-45cm. Tjelden er også færøyenes nasjonalfugl. Fuglen er stor og kompakt (tjukk). Den har rosafargede ben og røde øyne. Kjønnene er helt like, om du ser bort ifra at hunnens nebb er i gjennomsnitt litt lengre. Ungfuglenes nebb er mørkere enn voksenfuglen. Kjennetegnet for en Tjeld når den flyr er, bortsett fra den hvite underryggen, de brede hvite vingebåndene på oversiden av vingene og den brede svarte kanten på stjerten. Tjeldens sammenholdslåt er et skarpt og høyrøstet: kubik, kubik, kubik, kubik! Advarselssangen er et skarpt repeterende: Plitt, Plitt, pli-pli-pli! Tjelden hekker langs kysten i de fleste europeiske land. Tjelden liker seg godt nede ved fjæra og ved vannkanten.

Tjelden er en trekkfugl. Det sies at det er mellom 30 000 og 50 000 par i Norge. Tjelden begynner og trekke fra Norge i månedsskiftet august-september, trekket varer som regel fram til oktober. Allerede i slutten av februar kan tjelden være tilbake til Norge. Tjelden trives på de åpne strandmarker og på strandenger samt på sand- og grusstrender. Tjelder, er på grunn av føde, sterkt knyttet til tidevann. Arten foretrekker derfor grunne kystområder, elver og elvemunninger.

Tjelden lever først og fremst av muslinger, som den åpner av å hakke i stykker skallet. Den kan spise ca. 300 muslinger på en dag. Den spiser til og med insekter, krepsdyr, bløtdyr og mark. Noen arter muslinger som de spiser er for eksempel hjerteskjell og blåskjell. Dessuten så inngår også albueskjell, strandsnegler og kongesnegler i deres føde. Hannen og hunnen bytter på å ruge på eggene i 27 dager. Tjelden har i nyere tid i Norge begynt og hekke ved ferskvann. De kan legge eggene sine på flate hustak, da kan eggene få fred for mink, røyskatt og andre rovdyr.  Eggene er grå eller gulbrune, med mørke flekker som gjør det vanskelig å se dem på bakken. Tjelder hekker for første gang når de er fire år gamle, men er i stand til og hekke fram til de er 36 år gamle. Tre egg er det vanligste. Hekkingen er på 26-27 dager.

Tjeld-paret er avhengig av hverandre, så seperasjoner sjer svært sjeldnt. Hvis den ene fuglen dør vil den som er igjen prøve og finne seg en ny partner (kjæreste). Tjelden hekker på bakken, ofte ved sandstrender som ligger opphøyd og utenfor tidevanssonen. I innlandet foretrekker tjelden enger som ikke er i bruk av bonder og andre mennesker, samt fugleskremsler. Det forekommer også at tjelden hekker på sandtak, på byggeplasser, ved jernbanelinjer og på halmtak. Fugleredet kan være bare et hull i bakken. Fuglearten lager også reir av småstein og skjell.

Begge kjønn ruger og begge tar ansvaret for og fø opp ungene. Ungfuglenes utvikling er raskere i innlandet enn det er ved kystlinjen. De førstnevnte fuglene blir som regel selvstendige ca. seks uker tidligere, trolig fordi fødens sammensetning skiller seg vesentlig. Hovedføden for unge tjelder ved kysten består av muslinger, snegler og krepsdyr med hardt skall som må brytes og som kreves et fullt utviklet nebb. Tjelder i innlandet derimot, spiser hovedsakelig meitemarker som kan spises med en gang. Tjelden kan bli en gammel fugl, den eldste vi vet om har blitt 36 år gammel. Tjelden er en av de tidligste trekkfuglene vi har. Noen tror kanskje at egget blir større etter hvert som fuglen vokser, men det er motsatt, like før klekkingen foregår er egget mye mindre og lettere enn det er når hunnen har lagt egget.

 

-           Hva synes du om foredraget vårt?

-         Hva kunne vi ha gjort bedre?

-         Kilder:

-         www.wikipedia.org

-         www.google.no

-         www.detstorenorskeleksikon.no

-         www.nrk.no

-         www.namdalsavisa.no

-         Ida & Hedda ! <3